Pandemien har åpnet øynene for Jennifer og Malligas fagfelt og hvor avhengige alle er av kompetansen de innehar.
Jennifer har jobbet som renholder i Helgelandssykehuset siden 2016. Malliga startet i 2017, men da på kjøkkenet ved kirurgisk avdeling. Der var hun i ett år før hun fikk lyst å prøve seg på fiskebåt. Etter to år ble hun oppmuntret av Jennifer til å søke på ledig vikariat som renholder og dermed komme tilbake til Helgelandssykehuset.
Publisert 18.04.2023 / Sist oppdatert 18.04.2023
– Jeg trivdes veldig godt på havet, men det var veldig tungt arbeid og kaldt på vinteren. I Helgelandssykehuset ble jeg ønsket varmt velkommen. Arbeidsmiljøet her er veldig bra, vi lærer av hverandre og jeg trives veldig godt, sier Malliga.
– Da jeg kom til Helgeland var jeg ikke så veldig flink til å snakke norsk. Jeg hadde lært bokmål på skolen, men her oppe snakket jo alle dialekt, så det var litt utfordrende i starten. Men kollegaene mine har vært veldig tålmodige og de har lært meg mye.
Malliga beskriver kollegene som en gjeng med forskjellige personer som har det veldig gøy sammen på jobb.
– Jeg er veldig pratsom, sier Malliga smilende. Latteren til Jennifer bekrefter påstanden.
Hun synes det er kjedelig med for mye stillhet, sier hun videre. Hvis hun har behov for å si noe, må hun få det ut med en gang. Det gjelder også når hun ser noe som ikke er bra.
– Jeg klarer ikke å gå å bære på det, men sier ifra med en gang. Få det ut av verden. Der har du meg, jeg snakker og Jennifer flirer.
– Hehe, ler Jennifer.
– Ja, men jeg synes det er artig og kjempebra å være på jobb. Folk er så positive. Ser vi noen som stresser og har mye å gjøre, sier vi ifra og hjelper hverandre.
Malliga er veldig flink til å lage mat, noe hennes kollegaer ofte nyter godt av. Ved jevne og ujevne mellomrom lager hun thaimat som hun tar med til kollegaene sine. Andre ganger er det noen andre som baker kake og har med til lunsj, eller så hender det også at de går sammen og spleiser på pizza.
Tradisjonelle manuelle metoder og moderne teknologi side om side.
Utenfor kontoret til renholderne står det trillevogner rigget med nødvendig utstyr som vannbøtter, kluter og mopp. Kanskje ikke så overraskende, men ved håndtaket på trillevogna er det montert en iPad, noe som gjør trillevognen atskillig mer moderne. I tillegg har de ulike renholdsmaskiner for gulvpleie og to roboter til å desinfisere rom med smitte. Men robotene erstatter ikke renholderne. Det må allikevel utføres manuelt smitterenhold på rom med smitte før roboten kan settes i arbeid. Roboten er et fint supplement i smitterenholdet, men erstatter ikke renholderne.
– Vi søker jo etter nye tilkallingsvikarer for tiden, og vi trenger først og fremst kolleger av kjøtt og blod som kan bli en del av renholdsgjengen her på sykehuset, sier Malliga.
Renholdet utføres med moderne renholdsmetoder, utstyr og maskiner. Alle renholderne har hver sin iPad med tegninger av arealene som skal rengjøres. Helgelandssykehuset benytter Clean Pilot som levers av Datec, til planlegging av renholdet. Med denne teknologien kan man enkelt gjøre endringer ved behov og alle renholderne vil se endringen med en gang på sin iPad. Sykehuset har egne prosedyrer som beskriver ulike renholdsoppgaver og det skaper trygghet på at renholdet blir utført på riktig måte.
Malliga viser stolt frem sin iPad, hvor alle rommene i hele sykehuset er tegnet inn. Hvert rom har sin egen renholdsprofil og kvalitet ut fra hvilken funksjon rommene har. For eksempel har fødestua, eller operasjonsstuene, profil A+, som er den mest omfattende renholdskvaliteten.
I motsetning har et lagerrom i kjelleren for eksempel profil D som er en lav kvalitet. Renholdsprofilene beskriver ikke bare behovet for renhold av gulv, men også inventar, vegger og himlinger.
Før rommene har gjennomgått planlagt renhold, er de merket på iPaden med lilla farge. Når rommene er ferdig rengjort, kvitterer renholderne at de har utført renhold. Nå får rommet grønn farge, og dette kan alle renholderne se og leder har god oversikt over hvilket arbeid som er gjort denne dagen.
– Den første iPaden kom i 2017, men da var det bare én person som fikk, sier Jennifer.
Ifølge renholderne var det i forbindelse med uttesting av teknologien at avdelingen begynte med bare én iPad. Og det var visstnok mye feilmeldinger og funksjoner som ikke fungerte slik de skulle den gang, men som nå er utbedret.
– Nå har alle renholderne sin egen iPad, sier Malliga.
IPaden bidrar til å gjøre planleggingen av renholdet lettere og man trenger ikke å være kjent i bygget for å kunne utføre dagens renhold. iPaden gir oss god oversikt over alle oppgaver som skal gjøres de ulike ukedagene.
– Nye ansatte og vikarer sier det er lett å finne fram og å vite hvilke arbeidsoppgaver som skal gjøres på de ulike rommene når de har iPaden. Jeg kan også sende sms til alle renholderne via ipad slik at alle får samme informasjon hvis noe skjer eller det blir behov for å utføre andre oppgaver i løpet av dagen, sier enhetsleder Beate Murbræch
Dette er renholderne enige i:
– Kommunikasjonen blir mye mer effektiv, sier Jennifer og Malliga
Noen avdelinger har også bestillerfunksjon og kan bestille ulike typer renhold og da går meldingen direkte inn i systemet og enhetsleder kan distribuere oppgaven umiddelbart ut til den renholderen som har best kapasitet.
– Hvis jeg for eksempel skal vaske et rom i 4. etasje, så viser det seg at rommet er opptatt, eller at det ikke har behov for vask likevel, så kan jeg registrere melding om dette og knytte det til aktuelt rom i Clean Pilot. Da ser alle renholderne denne meldingen, og vi slipper å spørre hverandre hele tiden om man er ferdige der eller der, forteller Malliga.
– Om det er behov for å anmerke noe ved et rom, for eksempel at en stol er ødelagt, eller at veggfestet til avfallsposen på veggen ved vasken har løsnet, ja så kan vi dokumentere dette ved å ta bilde med iPaden og legge dette til det aktuelle rommet i systemet. Etterpå meldes dette til teknisk avdeling som da får anledning til å utbedre feilen mye raskere enn tidligere, supplerer Jennifer.
Fokus på kompetanse
Jennifer bestemte seg for å ta fagbrev da hun begynte i sykehuset, og fullførte teorien i 2018.
– Jeg måtte vente med å ta praksisen til jeg hadde oppnådd fem års arbeidserfaring, som er et krav for å kunne ta fagbrev. I 2021 fikk jeg gjennomført praksis og fikk mitt fagbrev, sier Jennifer.
Å ta fagbrev var noe hun gjorde på eget initiativ, men nå er dette et fokusområde på renholdsavdelingene i Helgelandssykehuset. De som ikke har fagbrev blir oppfordret til å ta dette og da får de tittelen renholdsoperatør. Da øker kompetansen og man havner i en annen lønnsgruppe.
– Jeg forventer å ta eksamen om ikke så altfor lenge, sier Malliga
Hun er i gang med sin fagutdanning, og har allerede fem års arbeidserfaring. Hun kan derfor ta eksamen så snart hun er ferdig med teoridelen.
Pandemien aktualiserte renhold som fag
Arbeidsmengden på renholdsavdelingen økte dramatisk da pandemien brøt ut.
– Det ble en enorm økning i bestilling av smittevask, som er et renhold som skal utføres med nøyaktighet og i henhold til prosedyre. Det ble mye fokus på påkleding av smittevernutstyr og avkleding etter endt prosedyre av smittevask, sier Malliga.
– Det ble opprettet telefonvakt på ettermiddags- og kveldstid, fra kl. 14.30 til kl. 21.00. Fikk vi bestilling rett før kl. 21.00, var vi ikke ferdige før sent på kvelden.
– I tillegg var vi jo også litt redde for å bli smittet siden alt var så nytt og manglende informasjon. Det var mye følelser og mye stress. Vi var redde for at vi skulle ta med oss eventuell smitte hjem til barna og familiene våre, sier Jennifer.
– Det ble sånn at vi turte ikke dra hjem til familiene våre uten at vi hadde fått tatt en ordentlig dusj først. Det var virkelig en tøff tid, så håper vi aldri må oppleve den igjen.
“Det var ikke så galt at det ikke var godt for noe” er det et ordtak som sier. Under pandemien ble det veldig synlig at renhold og hygiene som fag spilte en av hovedrollene i jobben med å holde smitten nede. Det ble veldig synlig hvor viktig denne faggruppen er og hvor avhengige samfunnet er av denne kompetansen.