Enkelte dager lurte Christel på om noen hadde kommet til å merke det dersom hun ikke hadde vært der. Men i den nye jobben ved Helgelandssykehuset, føler hun seg verdsatt hver eneste dag. Spesielt pris setter hun på muligheten hun får til å komme tettere på de blivende foreldrene.
Christel Gil Larsen har siden hun var liten jente hatt en drøm om å bli jordmor. Hun er født og oppvokst i Brønnøysund, og rett etter videregående flyttet hun til Trondheim for å starte på sykepleierstudiet. Etter hun var ferdigutdannet i 2007, begynte hun i jobb ved St. Olavs i Trondheim.
-Selv om jeg trivdes som sykepleier tenkte jeg mye på at det var jordmor jeg ville bli.
Likevel fortsatte hun som sykepleier enda noen år, både i Trondheim, men også to år ved Ullevål universitetssykehus i Oslo.
I 2014 bestemte hun seg for å realisere planen om å bli jordmor, og da hun begynte på videreutdanningen, falt alle brikkene på plass.
Barndomsdrømmen om å jobbe som jordmor ved et stort sykehus med travle dager, mye fart og mange fødsler var nå blitt virkelig.
-Jeg hadde aldri planer om å flytte hjem til Helgeland, sier Christel, og legger til at både hun, mannen og de to barna hadde slått seg til ro med at Trondheim var hjemmet deres.
Familien på fire trivdes veldig godt i Trondheim hvor de hadde alt de trengte. Men som jordmor kjente Christel at det var noe som manglet.
-Selv om det var spennende dager, var det en tung vaktbelastning å jobbe ved et stort sykehus, forteller Christel.
Hun kjente på at flest mulig fødsler, fart og spenning kanskje ikke var det viktigste for henne som jordmor.
Det er store forhold med mange pasienter og mange ansatte. Det er liten tid til å bli kjent med mødrene som kommer innom, men også til å snakke med kollegaer og utveksle erfaringer.
Etter hvert oppdaget Christel at det ikke bare var hun som merket savnet etter å rekke å bli kjent med og gjenkjenne de hun traff gjennom jobben, men at det også var noe de gravide kjente på.
-Jeg husker spesielt godt hvor glade mødrene, som tilfeldigvis hadde sett meg tidligere, ble da de møtte på et kjent fjes.
Det ble etter hvert tydelig at det å ha en jordmor som kjenner den gravides behov den dagen de skal føde, også var betydningsfullt for dem.
-Som jordmor ønsket jeg å være en større del av både svangerskapet, fødselen og barseltiden for foreldrene, forteller hun.
En dag fikk Christel en telefon fra Brønnøysund hvor hun ble tipset om en ledig stilling som jordmor i hjembyen på Helgeland. Christel søkte, fikk jobben og i 2018 bestemte familien seg for å hoppe i det og flytte hjem.
-Det ble en ganske tilfeldig og spontan avgjørelse, forteller Christel, og legger til at hun var veldig spent om det å flytte til en liten by skulle bli givende nok for familien som hadde funnet seg til rette i Trondheim.
I dag kunne ikke Christel og familien vært mer fornøyde med valget. På et stort sykehus var man en av veldig mange. I Brønnøysund ble Christel overveldet over mye hun som person, og ikke minst kompetansen hun hadde med seg, ble satt pris på.
-Å flytte hjem til Brønnøysund gav mange flere fordeler både i jobb og på hjemmebane enn hva jeg hadde drømt om, sier en tydelig fornøyd Christel.
Som jordmor får hun nå anledning til å etablere en relasjon til og trygghet for dem som venter barn.
Jeg liker muligheten jeg har til å komme tettere på, og til å bli kjent med den gravide og hennes partner over tid. Vi får etablert et tillitsforhold oss mellom, og jeg får muligheten til å kunne få forberede foreldrene mot det som kommer. Her kjenner jeg at jeg betyr noe i foreldrenes viktigste øyeblikk.
Bredden og variasjonen i arbeidsoppgaver er også noe Christel virkelig liker som jordmor ved fødestuen i Brønnøysund.
I tillegg til svangerskap- fødsel- og barselomsorg, har jeg også svangerskapskurs, jobber med prevensjon og tar celleprøver, forteller Christel.
Fritiden har også vært en positiv opplevelse for familien etter at de flyttet tilbake. Det første som slo dem, var tidsbruken i en småby kontra i storbyen.
Her er det virkelig nært til absolutt alt. Fra vakta er over og til jeg er hjemme kan det ta bare femten minutter. I byen kunne det ta like lang tid bare å komme seg til garderoben.
Det var heller ikke parkeringsmuligheter lett tilgjengelig i Trondheim, så det gikk med mye ekstra tid til køkjøring med kollektivtransport. Det hendte ofte at hun måtte vente på den neste bussen som gjerne gikk en time senere om hun ikke rakk den første.
Her i Brønnøysund setter jeg stor pris på den ekstra tiden man får sammen med ungene etter jeg er ferdig på jobb, meddeler Christel, og legger til at også ungene føler en mye større grad av frihet her enn hva de hadde i byen.
-Her kan ungene sykle til vennene sine rett bort i gata. I byen måtte det avtales på forhånd og man måtte følge ungene for å være sikre på at de kom seg trygt frem.
Også Christel kjenner på friheten i mye større grad nå som alt er så nært og tilgjengelig. Med både tursti og havet rett rundt svingen, er det enkelt å ta seg en trimtur før hun har ettermiddagsvakt.
-Nærhet til familien som bor her er også en stor fordel, man har alltid noen som stiller opp dersom det skulle være behov for det.