Etter å ha jobbet som sykepleier ved ulike avdelinger ved Helgelandssykehuset, var Susanne aldri i tvil om at det var anestesisykepleier hun ville bli. I dag stortrives hun i jobben med sine kolleger på avdelinga.
Susanne Herseth startet sin yrkeskarriere i Helgelandssykehuset i 2008. Senere var hun med å starte opp det som den gangen ble kalt ressursbanken. Ressursbanken var et internt bemanningssenter som sørget for 100 prosent fast stilling, og en mulighet til å jobbe ved flere ulike avdelinger.
– Jeg var ansatt i ressursbanken i flere år, dette var en jobb hvor jeg fikk god erfaring innen mange ulike områder og ikke minst kjennskap til ulike avdelinger og yrkesmuligheter ved Helgelandssykehuset, forteller Susanne.
Susanne var også flere år i akuttmottaket og det var her hun ble kjent med hvordan anestesisykepleierne jobbet.
- Etter å ha prøvd og sett hvilke muligheter jeg hadde innen ulike retninger, var jeg aldri i tvil om at det var anestesisykepleier jeg ville bli, forteller Susanne.
I 2016 fikk Susanne utdanningsstilling i Helgelandssykehuset. En ordning Helgelandssykehuset har for sykepleiere som ønsker å videreutdanne seg til spesialsykepleiere. Det betyr at Susanne fikk 90 % lønn under sin utdanning til anestesisykepleier.
- Jeg måtte til Bodø for å ta utdanningen, og med små barn var det selvfølgelig heftig å kun møte familien i helgene. Men hele familien var innstilt på det, og det gikk veldig bra, forteller Susanne, som ikke angrer et sekund på retningsvalget.
Susanne ville ikke vært foruten den erfaringen hun opparbeidet seg gjennom flere år som sykepleier før hun tok videreutdanning. For det første bidro det til at hun var sikker på hvilken yrkesretning som var riktig for henne, i tillegg var det en stor fordel å ha grunnleggende erfaring og forståelse av faget under utdanningsløpet.
Anestesiavdelingen er og har vært en stabil avdeling over mange år. Dette tror Susanne først og fremst skylles at de er en gjeng som er rause med hverandre og som jobber veldig godt sammen.
- De som jobber her byr på seg selv, og de støtter hverandre de dagene det er behov for det – for det kan være tøffe dager på jobb som anestesisykepleier, sier Susanne.
Samtidig er det en robust og hardhudet gjeng. Er man i Nord-Norge, kjennetegnes gjerne det på den interne språklige tonen. De som ikke kommer herfra, blir nok litt sjokkert over saftige ord og uttrykk.
- En tidligere svensk kollega hadde en notatbok der han skrev ned de verste glosene, forteller Susanne. Men hun understreker at dette kun er utenpå og at nye medarbeidere raskt blir konfirmert og en del av teamet.
- Vi er empatiske kollegaer som stiller opp for hverandre når det er behov for støtte.
Tilbakemelding fra tidligere nytilsatte er at man fort blir inkludert og en del av miljøet i avdelinga. også de som er innom i kortere perioder, som praksis, har påpekt hvor velkommen og ivaretatt de har følt seg. Noe avdelinga blir veldig glade for å høre, og håper alle nye kollegaer opplever det samme.
Noe av det Susanne liker i jobben som anestesisykepleier i Helgelandssykehuset er at dagene her er veldig varierte og uforutsigbare. Noen dager kan være rolige, mens det andre dager kan være fult kjør. En typisk dag kan starte med planlagt proteseoperasjon, og deretter ø-hjelp etter traume, etterfulgt av ileus, før dagens avsluttes med komplisert albuefraktur hos et barn som har vært uheldig på trampolinen.
- Ved større sykehus er det ofte vanlig at man jobber med pasienter som er tilknyttet en bestemt klinikk. Her får vi et mye mer variert felt og uforutsigbare dager, noe jeg synes er veldig givende og spennende, sier Susanne.
Felles for alle som jobber ved avdelingen er at de blir faglig engasjert av å få være med på et så vidt spekter av prosedyrer og pasientkasuser. De setter derfor stor pris på at det hver sjette uke er studiedag hvor alle har mulighet til å fordype seg i det de er faglig engasjert i.
Susanne ser det også som en fordel å jobbe turnus.
- Vi som jobber her, er flink til å finne på ting også på fritiden. Siden vi jobber turnus har vi fra tid til annen en turnusfridag som muliggjør fritidsaktiviteter på dagtid, forteller Susanne.
Selv har hun et sommerhus på ei øy ute på Helgelandskysten, og for de som er kjent med geografien på Helgeland, er landet ganske så smalt her. Det er ikke mer enn en drøy time i bil fra innerst i landet til man kan nyte den høyst spektakulære kysten.
Drøyt en times kjøring fra Mo i Rana og en timinutters fergetur, kommer du til øya Hugla i Nesna kommune. Her ute ligger et sjarmerende sommerhus i idylliske omgivelser. Dette er fristedet hvor Susanne og familien for noen år tilbake overtok et gammelt hus, som dem de senere årene har pusset opp.
- Her kopler jeg helt av og nyter den fantastiske naturen på kysten.
Huset ligger med kort avstand både til havet og til fjellet. Noe som passer den aktive familien veldig godt. På stranda tilbringes mye tid enten i kajakk eller på SUP. Det hender de tar morgenkaffen her nede, eller nyter sene sommerkvelder og magiske solnedganger som ofte farger himmelen glødende rosa.
Hunden Kira tar seg gjerne en tur på SUP sammen med Susanne.
- Jeg kan tilbringe mange dager her ute, og siden jeg jobber turnus, drar jeg ofte utover i forveien før resten av familien kommer etter.
I et lite smug i skogen, har Susanne funnet en helt spesiell plass hvor det aldri er et vindpust. Her har hun hengt opp ei hengekøye, hvor hun kan lese en god bok og samtidig nyte den magiske utsikten utover havgapet.
Susanne er en sosial person, så det hender både venner og kollegaer har fått vært med utover til den idylliske plassen.
- Selv om jeg godt kan trives alene her ute, er det veldig trivelig å ha med seg noen på sosial sammenkomst, sier Susanne.
Susanne er forresten en helårsbader, og ifølge henne er det alltid badetemperatur her ute. Og for de som ikke syns badetemperaturen er like behagelig, har Susanne heldigvis en badestamp som hun fyrer opp til som foretrekker det litt varmere i vannet.
